Bli med i Rikssamlingsjubileets skrivekonkurranse!

100 tegn i stein!

I samarbeid med Stavanger Aftenblad, Haugesunds avis og Arkeologisk museum arrangerer Rikssamlingsjubileet en spennende skrivekonkurranse. Vi skal plukke opp tradisjonen fra vikingtid med å risse tekst i stein slik vikingene gjorde på sine runesteiner, men hva skal vi skrive? Det er spørsmålet. Kanskje blir steinen vi lager stående slik at mennesker om 1000 år kan få lese den? Hva vil vi fortelle dem? Hva vil vi at de at skal tenke om oss og tiden vi levde i? Har du kanskje et budskap til framtiden? Bli med i konkurransen!

Runestein

En av to runesteiner som står på Helland i Sola.

Alle som vil kan delta i konkurransen om å få sin tekst risset inn i en bautastein under Rikssamlingsjubileets hovedmarkering i Haugesund den 11. og 12. juni, og i Hafrsfjord den 18. og 19. juni. Det skal altså lages to steiner, og kåres to vinnertekster. En i nord og en i sør. Innleveringsfristen er den 10. mai for bidrag i nord, og den 20. mai for bidrag i sør. I begge konkurransene ligger det 5000,- i premiepotten!

Tekster til konkurransen i Stavanger Aftenblad sendes inn på e-post til runesteinen@aftenbladet.no.
Tekster til konkurransen i Haugesunds avis skal sendes inn via skjemaet dere finner i denne artikkelen.

En jury vil velge ut et antall finalister, og folk skal få stemme fram vinnerne blant disse. Skoleklasser og enkeltelever kan delta.

Runestein fra Eik i Dalane

Denne runesteinen fra Eik i Dalane dateres til 1000-tallet. Inskripsjonen lyder: Sakse laget denne brua for at Gud som lønn skulle hjelpe hans mor Turid. Foto: Arkeologisk museum, UiS

Bakgrunn for konkurransen

Det vi kjenner til av skriftlige kilder fra vikingtiden er skrevet av folk vikingene på ulike vis møtte på sine mange og lange utenlandsreiser. Vi har både engelske, tyske, frankiske og arabiske skrifter som beskriver våre forfedre fra sitt ståsted, men få bevarte kilder som er nedskrevet av vikingene selv. Vi skulle så gjerne hatt originalmanuskripter med vikingenes egne reisebeskrivelser eller dagboksnotater, men det er ikke engang noe som tyder på at de skrev slike. Det nærmeste vi kommer innholdsrike, samtidige, språklige uttrykk produsert av vikingene selv, er skaldekvadene, overlevert muntlig fra generasjon til generasjon før de ble nedskrevet et par hundreår senere.

Men: Noe står igjen etter folka som levde her i yngre jernalder: Runesteinene. Vi kjenner til cirka 30 runeinnskrifter fra vikingtiden i Rogaland, og enda flere fra tiden før og etter. De fleste av dem er hugget i stein, og det er selvsagt noe av årsaken til at de er bevart fram til i dag.

De fleste runesteinene som er bevart er trolig gravminner, reist på selve graven eller på et sted med tilknytning til avdøde. Tekstene er kortfattede og inneholder ofte informasjon om hvem som reiste steinen, hvem den er reist til minne om, og hva forholdet var mellom de to.

På en runestein funnet på Njærheim i Hå står det:

«Gaut reiste denne sten etter Steinar, sin bror. Men Ulverk sorgtung gjorde (stenen, eller korset)”

På Klepp:

Tore Hordsson reiste denne stein etter Åsgerd sin kone, datter av Gunnar, bror til Helge på Klepp.

På Helland i Sola (bildet øverst):

“Skarði reiste denne stein etter Bjalfa, sin sønn, en meget god mann”

Ofte er runene nedslitt og utydelige, og av og til er deler av steinen og dermed også teksten borte. Det er med andre ord ofte vanskelig å tyde hva som står skrevet.

Den kanskje mest kjente runesteinen er det såkalte Stavangerkorset der innskriften er tolket som et minne om vikinghøvdingen Erling Skjalgsson som ifølge sagaene ble drept av Olav den helliges menn ved slaget i Soknasundet i 1028:

“Alf(geir?) prest reiste denne steinen til minne om Erling, sin herre; [ tekst mangler], da han sloss mot Olav”…

Ved Figgjoelva på Bore stod det tidligere en bautastein med et tekstinnhold som skiller seg ut fra mengden. I en periode på 1800-tallet ble steinen brukt som bro over en bekk like ved elva, men den er i dag på Arkeologisk museum i Stavanger. Steinen dateres til sein vikingtid/tidlig middelalder og ser ut til å inneholde fragmenter av en slags avtale:

Máli er á steini þessum, a[t] …
vǫrp liggja hǫlf til …
at eign ok at óðli … …
Oversatt og tolket:
(Ein slik) avtaler er (skriven) på denne steinen, at (?)
varpa ligg halvt til (Sele?)
til eige og til odel …

Deler av teksten mangler, men arkeologene antar at steinen informerer om hvilke avtaler som ligger til grunn for fiskerettighetene i elva.

«Det er hogd i stein» sier vi gjerne når vi skal understreke at noe er uforanderlig og nesten evig. De som risset runer i stein i vikingtid og middelalder gjorde det nok først og fremst fordi dette var et egnet medium for formidling av budskap som skulle bli stående. De risset neppe disse tekstene med tanke på å sende en melding inn i «evigheten», slik utfallet faktisk ble for de tekstene som er bevart fram til i dag, og som er gjort til gjenstand for grundig forskning. Ville de ikke skrevet noe annet enn bare gravminner og fiskeavtaler hvis de visste at teksten skulle stå i 1000 år?

Den norske Rikssamlingen foregikk i vikingtiden. I juni skal vi feire at det er 1150 år siden slaget i Hafrsfjord der Harald Hårfagre vant og ble Norges første rikskonge. Da skal vi plukke opp igjen denne tradisjonen med å risse tekst i stein. Men hva skal vi skrive? Det er spørsmålet i denne konkurransen. Kanskje blir steinen vi lager stående slik at mennesker om 1000 år kan få lese den? Hva vil vi fortelle dem? Hva vil vi at de at skal tenke om oss og tiden vi levde i? Har du kanskje et budskap til framtiden? Bli med i konkurransen!

Maksimum 100 tegn pluss mellomrom! Vanlige bokstaver, ikke runer!