Vår sikreste kilde til kunnskap om slaget i Hafrsfjord​: Haraldskvadet!

Torbjørn Hornklove har fått en gate i Stavanger oppkalt etter seg. Men hva har han med slaget i Hafrsfjord å gjøre?

Skalder og kvad

La oss ta det fra begynnelsen. Vikingtiden var en glansperiode for skaldediktingen. En skald var en person som laget og framførte kvad. Et kvad er en form for dikt, og vi vet ikke med sikkerhet om skaldene sang disse kvadene, eller om de bare framførte dem snakkende. Konger og stormenn hadde gjerne skalder som en del av hirden sin, altså som en del av sin nærmeste stab. Oppgaven til skalden var blant annet å lage og framføre kvad som hyllet kongen, litt slik fotballsupportere synger for laget sitt i dag. Men skaldene hadde en utfordring som fotballsupportere ikke har. Fotballaget Vikings supportere kan komme unna med ting som: «Viking fra vest, viking e best, viking e laget som gir oss ein fest …», og det til tross for at dette «kvadet» inneholder flere unøyaktigheter, for å si det forsiktig. Det er ikke hver dag Viking er best, og det er slett ikke alltid en fest å se dem spille. En skald i kongens hird kunne få tungen skåret ut for slike overdrivelser. Kvadene måtte være sannferdige, og skrytet måtte ha en viss rot i virkeligheten. Hvis ikke kunne de oppfattes som ironiske eller spottende.

Torbjørn Hornklove, Harald Hårfagres skald

De fleste kildene oppgir skalden Torbjørn Hornklove som mannen bak Haraldskvadet. Han var en av skaldene i Harald Hårfagres hird, så han var nok tett på begivenhetene. Man fikk ikke nødvendigvis 100% stilling som skald, så skaldene var gjerne også krigere. Haraldskvadet er altså et hyllingsdikt til Harald, sannsynligvis skrevet i tiden da han var konge, av en av hans nærmeste. Den mest kjente delen av diktet beskriver slaget i Hafrsfjord, og for det vi vet var dikteren Torbjørn Hornklove selv med og kjempet.

Magien i rim og rytme

Om disse skaldene skrev ned sine verk eller ei, har vi ikke helt eksakt kunnskap om. I så fall har disse eventuelle skriftlige kildene gått tapt. Dette var jo en stund før folk fikk rutiner på arkivering. Blyant og notisblokk var dessuten ikke å få tak i, så når noe skulle skrives ned, ble det gjerne risset i tre eller stein. Når du er ferdig å lese denne artikkelen, kan du forsøke å risse inn i alle de 23 versene i Haraldskvadet på noen plankebiter. Da vil du forstå hvorfor de valgte en annen måte for å ta vare på diktene i vikingtiden: De lærte dem utenat, husket dem, og lærte dem videre til andre.

Men på 1220-tallet skrev den islandske forfatteren Snorre Sturlasson ned en rekke av kvadene fra vikingtid, blant annet deler av Haraldskvadet. Derfra og fram til i dag, har vi altså skriftlige kilder på disse kvadene. Men fra slutten av 800-tallet og fram til cirka år 1220 levde Haraldskvadet bare i folkeminnet, overlevert muntlig fra skald til skald og fra generasjon til generasjon, så vidt vi vet.

Er det mulig? Husket det kollektive minnet til Ola Nordmann det eksakte innholdet i dette kvadet i mer enn 300 år? Ja, mener mange historikere. Tja, mener andre.

Tenk på ei regle du kan. Elle melle, deg fortelle, rygg i rand, to i spann, for eksempel. Slike regler har overlevd i generasjoner før vi begynte å skrive dem ned, og fordi de har en fast rytme og en masse rim, så er de lette å huske. Det gjør at de endrer seg lite fra generasjon til generasjon.

Også skaldekvadene hadde faste rytmiske mønstre og rim som gjorde dem lette å huske og vanskelige å forandre på. Vi snakker ikke om enderim som i melle og fortelle, men først og fremst bokstavrim, altså at flere av ordene begynner med samme bokstav.

Versemål

Haraldskvadet følger stort sett et versemål som kalles målahått, men med innslag av versemålet ljodahått. Et versemål er et fast rytmisk mønster, en mal, man kan velge å bruke når man skal lage et dikt. Haiku og limerick er eksempler du kanskje har hørt om? Dersom Haraldskvadet hadde fulgt reglene for limerick kunne et vers ha sett slik ut:

Til Hafrsfjord kom Harald med håret
besatt av å drepe og såre.
For den slags må til
for viking som vil
til konge av Norge seg kåre.

Men for all del og takk og lov: Haraldskvadet er ikke limericks.

Målahått har vanligvis fem stavelser i hver linje, to trykktunge ord med bokstavrim i hver oddetallslinje og ett trykktungt ord i hver partallslinje som har bokstavrim med de to ordene i forrige linje. Denne faste formen gjorde det mulig å huske og lære seg innholdet i kvadet, og reduserte mulighetene for at innholdet endret seg etter hvert som generasjonene gjenfortalte det. Derfor tror vi mer på innholdet i skaldekvadene, enn på innholdet i sagafortellingeneSagaene er fortellingene vi har bevart fra middelalderen om konger og slekter i norsk og islandsk historie, som for eksempel Snorre Sturlasons kongesagaer.. Samtidig er det nettopp i sagaene at mange av skaldekvadene våre er skrevet ned. De siteres for å underbygge og bevise at det som fortelles er sant. Sagaene bruker altså skaldekvadene som kilde.

Sammensatt fra ulike kilder

Haraldskvadet slik vi kjenner det i dag, består av 23 vers. Vi er ikke sikre på at alle disse versene hører sammen og er laget av samme skald, men av ulike grunner er det grunn til å tro nettopp det. De 23 versene opptrer ikke samlet i sagaene, men er satt sammen fra ulike kilder av historikere i nyere tid. Det som forener dem er stilen, bruken av versemål og at de aller fleste versene kan tolkes som del av an dialog mellom en ravn og en valkyrjeValkyrjene var Odins dødsengler som holdt øye med alle kriger og slag og valgte ut hvem som skulle dø og tok de falne med seg til Valhall., der valkyrjen stiller spørsmål (vers 3, 15, 18, 20 og 22) og ravnen svarer i de resterende versene. Man har altså funnet litt av kvadet sitert her, og litt der, og kommet til at disse versene muligens hører sammen.

Heiti og kjenninger

Et par opplysninger til vil hjelpe på humør og selvfølelse når du snart skal gi deg i kast med selve kvadet: Skaldekvadene benytter seg i stor grad av en skriveteknikk der man erstatter dagligdagse ord og fraser med mer poetiske vendinger, såkalte heiti og kjenninger. Et moderne eksempel kan være ordet øl. En velkjent omskriving er halvliter, mange vil forstå hva vi mener med en duggfrisk en, men at en bjørnunge også kan bety en øl, er det ikke sikkert at alle vet. De små brune flaskene som var opphavet til benevnelsen, er jo ute av butikkhyllene nå. Haraldskvadet er fullt av slike omskrivninger som var mer eller mindre velkjente på Haralds tid, selv om de også da kunne være gåtefulle og mystiske. Mange av dem forutsetter inngående kjennskap til norrøn mytologi for å kunne bli forstått. Så at du ikke kjenner alle kjenningene i kvadet, handler altså om de 1150 årene som er gått siden det ble laget. Det handler ikke om din intelligens eller ferdighet som leser. Når skalden bruker ordet liksjøsmaker i stedet for å si ravn eller åtselfugl, er det lov å bli forvirret. Det finnes for øvrig hele 20 ulike omskrivninger (kjenninger) av alkoholholdig drikke i norrøne skaldekvad. Det er ikke veldig mange med tanke på at det finnes 600 ulike omskrivinger av krig/kamp, 274 omskrivninger for kvinne, 1541 for mann og 413 for gull, ifølge nettstedet Skaldic Project. Ville bare nevne det.

Omvendt ordstilling

En annen snublefelle for den moderne leser er såkalt omvendt ordstilling. I konfirmasjonssanger opptrer fenomenet relativt ofte. Setningen «Du er blitt stor.» kan bli til «Stor er du blitt» for at det skal rime på «femmer i snitt» i neste linje. Slik omvendt ordstilling finner vi også mye av i oversettelsene av Haraldskvadet, selv om det ikke har enderim. Betydningen: «Jeg tenker dere holdt dere i nærheten av der dere visste det lå lik i natt» blir til «Nær tenker jeg dere holdt dere i natt, der dere visste lik ligger.» Så vær tålmodig, les sakte, så kommer betydningen til deg.

23 vers – 6 deler

De 23 versene i Haraldskvadet kan deles inn i 6 deler:
I vers 1 og 2 henvender skalden seg til sitt publikum og sier at han skal tale om den velstående Harald og hans kamp. Videre presenterer han valkyrjen og hennes samtalepartner ravnen, Hymes skalleriver. (En av minst 38 omskrivninger av ordet ravn i norrøne skaldedikt).
I vers 3 og 4 etableres samtalen mellom ravnen og valkyrjen.
I vers 5 og 6 skildres Haralds oppvekst og personlighet.
I vers 7- 12/13 skildres slaget i Hafrsfjord, og dette er vel den meste kjente delen av Haraldskvadet.
I vers 13 og 14 fortelles det at Harald skiller seg fra alle sine koner for å gifte seg med danske Ragnhild.
I vers 15-23 fortelles det om livet ved Haralds hird, hvordan han er mot krigerne sine, skalder og berserker og om underholdning og moro på kongsgården.

Da ønskes du lykke til. Her er Haraldskvadet i komplett versjon på norsk, og norrønt. Parentesene viser hvem som har ordet, skalden, ravnen eller valkyrjen. Understrekede ord med rød stjerne kan du peke på, så popper det opp en ordforklaring. (Se under for oversikt over oversettere og kilder.)

Haraldskvæði (Norrønt)

1
Hlýði hringberendr,
meðan frá Haraldi
segik odda íþróttir
enum afarauðga;
frá mǫ́lum munk segja,
þeims ek mey heyrða,
hvíta, haddbjarta,
es við hrafn dœmði.

2
Vitr þóttisk valkyrja,
verar né óru
þekkir svá enni fránleitu,
es foglsrǫdd kunni;
kvaddi en glæhvarma
ok en kverkhvíta
Hymis hausrofa,
es sat á horni vinbjarga.

3
Hvat es yðr hrafnar?
Hvaðan eruð ér komnir
með dreyrgu nefi
at degi ǫndverðum?
hold loðir yðr í klóm,
hræs þefr gengr ór munni,
nær hykk í nǫ́tt bjogguð
því’s vissuð nái liggja.

4
Hreyfðisk enn hǫsfjaðri
ok of hyrnu þerði,
arnar eiðbróðir,
ok at andsvǫrum hugði:
Haraldi vér fylgðum
syni Halfdanar,
ungum ynglingi,
síðan ór eggi kómum.

5
Kunna hugðak þik konung,
þanns á Kvinnum býr,
dróttin Norðmanna,
djúpum ræðr kjólum,
roðnum rǫngum
ok rauðum skjǫldum,
tjǫrguðum ǫ́rum
ok tjǫldum drifnum.

6
Úti vill jól drekka,
ef skal einn ráða,
fylkir enn framlyndi,
ok Freys leik heyja;
ungr leiddisk eldvelli
ok inni at sitja,
varma dyngju
eða vǫttu dúns fulla.

7
Heyrði í Hafrsfirði,
hvé hizug barðisk
konungr enn kynstóri
við Kjǫtva enn auðlagða;
knerrir kómu austan,
kapps of lystir,
með gínǫndum hǫfðum
ok grǫfnum tinglum.

8
Hlaðnir óru hǫlða
ok hvítra skjalda,
vigra vestrœnna
ok valskra sverða;
grenjuðu berserkir,
guðr vas þeim á sinnum,
emjuðu ulfheðnar
ok ísǫrn dúðu.

9
Freistuðu ens framráða,
es þeim flœja kendi,
allvalds austmanna,
es býr at Útsteini;
stóðum Nǫkkva brá,
es vas styrjar væni,
hlǫmmun vas á hlífum,
áðr Haklangr felli.

10
Leiddisk þá fyr Lúfu
landi at halda
hilmi enum halsdigra,
holm lézk at skildi;
slógusk und sessþiljur,
es sárir óru,
létu upp stjǫlu stúpa,
stungu í kjǫl hǫfðum.

11
Á baki létu blíkja,
barðir óru grjóti,
Sváfnis salnæfrar
seggir hyggjandi;
œstusk austkylfur
ok of Jaðar hljópu
heim ór Hafrsfirði
ok hugðu á mjǫðdrykkju.

12
Valr lá þar á sandi
vitinn enum eineygja
Friggjar faðmbyggvi;
fǫgnuðum dǫ́ð slíkri.

13
Annat skulu þær eiga
ambáttir Ragnhildar
dísir dramblátar
at drykkjumǫ́lum,
an ér séð hergaupur,
es Haraldr hafi
sveltar valdreyra
en verar þeira bræði.

14
Hafnaði Holmrygjum
ok Hǫrða meyjum,
hverri enni heinversku
ok Hǫlga ættar,
konungr enn kynstóri,
es tók konu ena dǫnsku.

15
Hversu es fégjafall,
þeim es fold verja,
ítra ógnflýtir
við íþróttarmenn sína?

16
Mjǫk eru reifðir
rógbirtingar,
þeirs í Haralds túni
húnum verpa;
féi eru þeir gœddir
ok fǫgrum mækum,
malmi húnlenzkum
ok mani austrœnu.

17
Þá eru þeir reifir,
es vitu rómu væni,
ǫrvir upp at hlaupa
ok árar at sveigja,
hǫmlur at slíta
en hái at brjóta;
ríkula hykk þá vǫrru
þeysa at vísa ráði.

18
At skalda reiðu vilk spyrja,
alls þykkisk skil vita;
greppa ferðir,
þú munt gǫrla kunna,
þeira ‘s með Haraldi hafask.

19
Á gerðum sér þeira
ok á gollbaugum
at eru í kunnleikum við konung,
feldum ráða rauðum
ok vel fagrrenduðum,
sverðum silfrvǫfðum,
serkjum hringofnum,
gyltum andfetlum
ok grǫfnum hjǫlmum,
hringum handbærum,
es þeim Haraldr valði.

20
At berserkja reiðu vilk spyrja,
bergir hræsævar,
hversu es fengit
þeims í folk vaða
vígdjǫrfum verum?

21
Ulfheðnar heita,
þeirs í orrostum
blóðgar randir bera;
vigrar rjóða,
es til vígs koma;
þeim’s þar sýst saman;
áræðismǫnnum einum
hykk þar undir felisk
skyli sá enn skilvísi,
þeim’s í skjǫld hǫggva.

22
At leikurum ok trúðum
hefk þik lítt fregit,
hverr es ǫrgáti
þeira Andaðar
at húsum Haralds?

23
At hundi elskar Andaðr
ok heimsku drýgir
eyrnalausum
ok jǫfur hlœgir;
hinir eru ok aðrir,
es of eld skulu
brinnanda spǫ́n bera;
logǫndum húfum
hafask und linda drepit
hældræpir halir.

Oversettelser:

1–6 fra Fagerskinna, Sagabok 2008, oversatt av Edvard Eikill
7–11 fra Heimskringla, Gydendal 2012, oversatt av Kjell Arild Pollestad
12 fra Skaldskaparmål, oversatt av Roderick T.D. Dale
13–14 fra Flatøybok, Sagabok, 2016, oversatt av Edvard Eikill
15–23 fra Fagerskinna, Sagabok. 2008. oversatt av Edvard Eikill

For deg som vil vite mer:

Wikipedia om Haraldskvadet
Wikipedia om skaldekvad
SNL om Torbjørn Hornklove
SNL om skaldediktning
Wikipedia om Heiti
Skaldic Project om Haraldskvadet 

Andre kilder

Fartein Th. Øverland, Hvat es yðr hrafnar? Masteravhandling, UiB, 2012
Jón Helgason, Skjaldevers, Oslo, Dreyer 1961
Finnur Jónsson, Den Norsk-islandske skjaldedigtning, København, Gyldendal 1908