En underlig skikk fra bronsealderen: Gravhauger
I Norge er eldgamle gravhauger synlige i terrenget svært mange steder. En del av gravhaugene er undersøkt av arkeologer, men langt ifra alle. Noen av dem har vist seg å inneholde utrolige skatter som store skip på mer enn 20 meter. Det er bare arkeologer som har lov til å undersøke gravhauger. For alle andre er det stre
Gravhaugen Sothaug på Jåsund i Sola.
Denne gravhaugen ble bygget i bronsealderen (1700 – 500 f. Kr.). Det fant man ut da det ble funnet et skjelett, to knapper og dette sverdet i bronse under en arkeologisk utgraving i 1842. Gravhaugen ble muligens gjenbrukt i vikingtiden. Et sagn sier at Jarlen Sote, som døde under slaget i Hafrsfjord, ble gravlagt i haugen som den gang var 40 meter i diameter og 5-6 meter høy. I dag er deler av haugen fjernet. Foto av sverd: Arkeologisk museum, UiS.
Ved å undersøke hvordan en gravhaug er bygget, og hva den inneholder, kan arkeologene finne ut omtrent når den bla laget. Av og til kan de bare finne ut hvilken tidsperiode graven er fra, men noen ganger er de heldige og finner ting som gir informasjon om hvilket år begravelsen ble holdt, ja til og med hvilken årstid det var da graven ble bygget. Det skal vi komme tilbake til.
Skikken med å bygge en haug over graven til mektige personer var vanlig både i bronsealderen (ca. 1700 – 500 f.Kr.) og i jernalderen (ca. 500 f.Kr. – 1050 e.Kr), og da særlig mot slutten av jernalderen i den tiden som kalles vikingtiden. (ca. 800 e.Kr – 1050 e.Kr.)
Tverrsnitt av gravhaug. Illustrasjon: Hallvard Straume, Wikimedia Commons
I vikingtiden fikk den døde ofte med seg sine personlige ting i graven. Det kunne være våpen som sverd, øks, spyd og skjold, ride-utstyr eller utstyr knyttet til håndverket avdøde hadde drevet med. Bildet nedenfor viser tingene som ble funnet i en grav på Hjelmeland.
(foto: Arkeologisk museum, UiS.)
Kan du se hva alle tingene på bildet er? Hvis vi skulle begynt med denne tradisjonen igjen, hva tror du folk i dag ville tatt med seg i graven?
Skipsgraver
I noen av de største gravene fra vikingtiden er det funnet hele skip. Du har kanskje vært på vikingskipsmuseet i Oslo og sett Osebergskipet og Gokstadskipet? De ble begge funnet i gravhauger sammen med en rekke andre gjenstander som de døde hadde fått med seg.
Osebergskipet som i dag står på museet på Bygdøy i Oslo ble utgravd i 1905. Ved å undersøke treverk fra Oseberggraven med moderne arkeologiske metoder har man funnet ut at begravelsen ble holdt på sensommeren i år 834. Etter mer enn 1000 år under jorda var det ganske ødelagt, og det tok mange år å sette det sammen igjen.
De eldste i hele Skandinavia
Skipsgravene i Norge er fra vikingtiden, og de to eldste vi har funnet ligger på Karmøy i Rogaland. De er faktisk de to eldste skipsgravene i Skandinavia. Den ene gravhaugen, Storhaug, ble bygget på forsommeren i år 779, og inneholdt et skip på mer enn 20 meter. Men da utgravingen foregikk i 1887 var de ikke så nøye med å ta vare på det de gravde opp, så mye av restene etter skipet ble borte. Men en del andre ting fra graven ble heldigvis bevart blant annet denne store armringen av gull. Foto: Bergen Museum.
Et par kilometer lenger sør på Karmøy ble det i 1902 funnet et skip på 15 meter i gravhaugen Grønhaug. Arkeologene mener at begravelsen skjedde i tidsrommet fra 790 til 795. Heller ikke her ble selve skipet tatt vare på, og vi har bare noen få rester av tømmer fra graven.
Fra utgravingen av Grønhaug i 1902. Foto: Bergen Museum.
Plyndringsgroper
Det er bare arkeologer som har lov til å undersøke gravhauger. For alle andre er det strengt forbudt å røre dem. Men i tidligere tider har man ikke alltid hatt eller fulgt slike regler. Derfor er mange av gravhaugene blitt plyndret, gjerne kort tid etter at de ble bygget. På mange gravhauger kan du se dette tydelig: En grop midt i haugen forteller at røvere har brutt seg inn i den, eller at noen av en eller annen grunn har ønsket å få tak i det gravhaugen skjulte. I løpet av vikingtiden blir kristendommen en mer og mer vanlig religion blant folk i Norge. Da sluttet man å gravlegge i hauger. Noen gravhauger har kanskje blitt åpnet igjen fordi de etterlatte ønsket å gi den døde en kristen begravelse i stedet for en hedensk hauglegging?
Arkeolog undersøker gravhaug med plyndringsgrop på Fagrafjell i Sandnes. Foto: Rogaland fylkeskommune.
Mange gravhauger er blitt fjernet helt av folk som har trengt steinmassene eller plassen til andre ting. I 1978 ble det innført en lov i Norge som gjorde dette forbudt. (Kulturminneloven) Den slår fast at alle spor etter menneskelig aktivitet som er eldre enn fra år 1537 er automatisk fredet.
Harald Hårfagres gravhaug i Haugesund
Harald Hårfagre var kanskje hele 80 år da han døde omkring år 930. Det var en ganske høy alder på den tiden. Ifølge de gamle sagaene ble han hauglagt på Haugar ved Karmsundet, like nord for det som i dag er Haugesund sentrum. Å hauglegge betyr å gravlegge i en gravhaug.
I 1872 var det 1000 år siden slaget i Hafrsfjord, og da ønsket folk å reise et minnesmerke over Harald Hårfagre. Stedet som ble valgt for minnesmerket, er stedet der man tror at Harald Hårfagre ble begravet. Om Harald Hårfagre faktisk ble begravet i akkurat denne gravhaugen, kan vi nok aldri bli helt sikre på. Det er også andre gravhauger i området, og det har nok vært enda flere i tidligere tider.
Monumentet som ble laget i 1872 er Norges eneste riksmonument. Det består av den fem meter høye gravhaugen, en 17 meter høy bautastein, Haraldsstøtta, og 29 mindre steiner som hver representerer de norske fylkene i 1872.
Riksmonumentet Haraldshaugen i Haugesund, som ble reist ved Rikssamlingsjubileet i 1872. Foto: Rogaland fylkeskommune.
Oppgave
Last ned appen Hidden. https://hidden.no/#lastned
Trykk på kompassikonet nederst til høyre i appen slik at du kommer til stedet der du befinner deg. Er det slike hvite sirkler med tall inni i nærheten av deg? Klikk på dem og undersøk de svarte ikonene. Er noen av dem gravhauger? Undersøk om det er mulig å ta turen til ett av kulturminnene du finner på Hidden. Husk at det ikke er lov å gå på dyrket mark i vekstsesongen, og at det kan være husdyr på beite der kulturminnene ligger. Da må man kanskje be om tillatelse fra grunneieren.