Vår sikreste kilde til kunnskap om slaget i Hafrsfjord​:

Haraldskvadet!

Haraldskvadet oppleves nok av de fleste som nokså komplisert lesning, men når vi skal feire rikssamlingsjubileum i Rogaland, kommer vi ikke utenom denne litterære perlen fra Harald Hårfagres samtid. Det er nemlig i dette kvadet Hafrsfjord navngis som åsted for det store slaget. Her skal du få alle de 23 versene og en forklaring på hva dette er, og hvorfor det ses på som vår sikreste kilde til kunnskap om hendelsen som samlet Nordvegr under én konge.

Bilde av gateskilt i Stavanger. Torbjørn Hornklovesgate

Torbjørn Hornklove har fått en gate i Stavanger oppkalt etter seg. Men hva har han med slaget i Hafrsfjord å gjøre?

Skalder og kvad

La oss ta det fra begynnelsen. Vikingtiden var en glansperiode for skaldediktingen. En skald var en person som laget og framførte kvad. Et kvad er en form for dikt, og vi vet ikke med sikkerhet om skaldene sang disse kvadene, eller om de bare framførte dem snakkende. Konger og stormenn hadde gjerne skalder som en del av hirden sin, altså som en del av sin nærmeste stab. Oppgaven til skalden var blant annet å lage og framføre kvad som hyllet kongen, litt slik fotballsupportere synger for laget sitt i dag. Men skaldene hadde en utfordring som fotballsupportere ikke har. Fotballaget Vikings supportere kan komme unna med ting som: «Viking fra vest, viking e best, viking e laget som gir oss ein fest …», og det til tross for at dette «kvadet» inneholder flere unøyaktigheter, for å si det forsiktig. Det er ikke hver dag Viking er best, og det er slett ikke alltid en fest å se dem spille. En skald i kongens hird kunne få tungen skåret ut for slike overdrivelser. Kvadene måtte være sannferdige, og skrytet måtte ha en viss rot i virkeligheten. Hvis ikke kunne de oppfattes som ironiske eller spottende.

Torbjørn Hornklove, Harald Hårfagres skald

De fleste kildene oppgir skalden Torbjørn Hornklove som mannen bak Haraldskvadet. Han var en av skaldene i Harald Hårfagres hird, så han var nok tett på begivenhetene. Man fikk ikke nødvendigvis 100% stilling som skald, så skaldene var gjerne også krigere. Haraldskvadet er altså et hyllingsdikt til Harald, sannsynligvis skrevet i tiden da han var konge, av en av hans nærmeste. Den mest kjente delen av diktet beskriver slaget i Hafrsfjord, og for det vi vet var dikteren Torbjørn Hornklove selv med og kjempet.

Magien i rim og rytme

Om disse skaldene skrev ned sine verk eller ei, har vi ikke helt eksakt kunnskap om. I så fall har disse eventuelle skriftlige kildene gått tapt. Dette var jo en stund før folk fikk rutiner på arkivering. Blyant og notisblokk var dessuten ikke å få tak i, så når noe skulle skrives ned, ble det gjerne risset i tre eller stein. Når du er ferdig å lese denne artikkelen, kan du forsøke å risse inn i alle de 23 versene i Haraldskvadet på noen plankebiter. Da vil du forstå hvorfor de valgte en annen måte for å ta vare på diktene i vikingtiden: De lærte dem utenat, husket dem, og lærte dem videre til andre.

Men på 1220-tallet skrev den islandske forfatteren Snorre Sturlasson ned en rekke av kvadene fra vikingtid, blant annet deler av Haraldskvadet. Derfra og fram til i dag, har vi altså skriftlige kilder på disse kvadene. Men fra slutten av 800-tallet og fram til cirka år 1220 levde Haraldskvadet bare i folkeminnet, overlevert muntlig fra skald til skald og fra generasjon til generasjon, så vidt vi vet.

Er det mulig? Husket det kollektive minnet til Ola Nordmann det eksakte innholdet i dette kvadet i mer enn 300 år? Ja, mener mange historikere. Tja, mener andre.

Tenk på ei regle du kan. Elle melle, deg fortelle, rygg i rand, to i spann, for eksempel. Slike regler har overlevd i generasjoner før vi begynte å skrive dem ned, og fordi de har en fast rytme og en masse rim, så er de lette å huske. Det gjør at de endrer seg lite fra generasjon til generasjon.

Også skaldekvadene hadde faste rytmiske mønstre og rim som gjorde dem lette å huske og vanskelige å forandre på. Vi snakker ikke om enderim som i melle og fortelle, men først og fremst bokstavrim, altså at flere av ordene begynner med samme bokstav.

Versemål

Haraldskvadet følger stort sett et versemål som kalles målahått, men med innslag av versemålet ljodahått. Et versemål er et fast rytmisk mønster, en mal, man kan velge å bruke når man skal lage et dikt. Haiku og limerick er eksempler du kanskje har hørt om? Dersom Haraldskvadet hadde fulgt reglene for limerick kunne et vers ha sett slik ut:

Til Hafrsfjord kom Harald med håret
besatt av å drepe og såre.
For den slags må til
for viking som vil
til konge av Norge seg kåre.

Men for all del og takk og lov: Haraldskvadet er ikke limericks.

Målahått har vanligvis fem stavelser i hver linje, to trykktunge ord med bokstavrim i hver oddetallslinje og ett trykktungt ord i hver partallslinje som har bokstavrim med de to ordene i forrige linje. Denne faste formen gjorde det mulig å huske og lære seg innholdet i kvadet, og reduserte mulighetene for at innholdet endret seg etter hvert som generasjonene gjenfortalte det. Derfor tror vi mer på innholdet i skaldekvadene, enn på innholdet i sagafortellingeneSagaene er fortellingene vi har bevart fra middelalderen om konger og slekter i norsk og islandsk historie, som for eksempel Snorre Sturlasons kongesagaer.. Samtidig er det nettopp i sagaene at mange av skaldekvadene våre er skrevet ned. De siteres for å underbygge og bevise at det som fortelles er sant. Sagaene bruker altså skaldekvadene som kilde.

Sammensatt fra ulike kilder

Haraldskvadet slik vi kjenner det i dag, består av 23 vers. Vi er ikke sikre på at alle disse versene hører sammen og er laget av samme skald, men av ulike grunner er det grunn til å tro nettopp det. De 23 versene opptrer ikke samlet i sagaene, men er satt sammen fra ulike kilder av historikere i nyere tid. Det som forener dem er stilen, bruken av versemål og at de aller fleste versene kan tolkes som del av an dialog mellom en ravn og en valkyrjeValkyrjene var Odins dødsengler som holdt øye med alle kriger og slag og valgte ut hvem som skulle dø og tok de falne med seg til Valhall., der valkyrjen stiller spørsmål (vers 3, 15, 18, 20 og 22) og ravnen svarer i de resterende versene. Man har altså funnet litt av kvadet sitert her, og litt der, og kommet til at disse versene muligens hører sammen.

Bilde av valkyrie som snakker med ravn

Tresnitt av kunstneren Joseph Swain som viser ravnens samtale med valkyrjen. Bildet ble brukt som illustrasjon til artikkel om Haraldskvadet utgitt i London av Bradbury & Evans i 1862. Originalen eies av National Gallery of Victoria.

Heiti og kjenninger

Et par opplysninger til vil hjelpe på humør og selvfølelse når du snart skal gi deg i kast med selve kvadet: Skaldekvadene benytter seg i stor grad av en skriveteknikk der man erstatter dagligdagse ord og fraser med mer poetiske vendinger, såkalte heiti og kjenninger. Et moderne eksempel kan være ordet øl. En velkjent omskriving er halvliter, mange vil forstå hva vi mener med en duggfrisk en, men at en bjørnunge også kan bety en øl, er det ikke sikkert at alle vet. De små brune flaskene som var opphavet til benevnelsen, er jo ute av butikkhyllene nå. Haraldskvadet er fullt av slike omskrivninger som var mer eller mindre velkjente på Haralds tid, selv om de også da kunne være gåtefulle og mystiske. Mange av dem forutsetter inngående kjennskap til norrøn mytologi for å kunne bli forstått. Så at du ikke kjenner alle kjenningene i kvadet, handler altså om de 1150 årene som er gått siden det ble laget. Det handler ikke om din intelligens eller ferdighet som leser. Når skalden bruker ordet liksjøsmaker i stedet for å si ravn eller åtselfugl, er det lov å bli forvirret. Det finnes for øvrig hele 20 ulike omskrivninger (kjenninger) av alkoholholdig drikke i norrøne skaldekvad. Det er ikke veldig mange med tanke på at det finnes 600 ulike omskrivinger av krig/kamp, 274 omskrivninger for kvinne, 1541 for mann og 413 for gull, ifølge nettstedet Skaldic Project. Ville bare nevne det.

Omvendt ordstilling

En annen snublefelle for den moderne leser er såkalt omvendt ordstilling. I konfirmasjonssanger opptrer fenomenet relativt ofte. Setningen «Du er blitt stor.» kan bli til «Stor er du blitt» for at det skal rime på «femmer i snitt» i neste linje. Slik omvendt ordstilling finner vi også mye av i oversettelsene av Haraldskvadet, selv om det ikke har enderim. Betydningen: «Jeg tenker dere holdt dere i nærheten av der dere visste det lå lik i natt» blir til «Nær tenker jeg dere holdt dere i natt, der dere visste lik ligger.» Så vær tålmodig, les sakte, så kommer betydningen til deg.

23 vers – 6 deler

De 23 versene i Haraldskvadet kan deles inn i 6 deler:
I vers 1 og 2 henvender skalden seg til sitt publikum og sier at han skal tale om den velstående Harald og hans kamp. Videre presenterer han valkyrjen og hennes samtalepartner ravnen, Hymes skalleriver. (En av minst 38 omskrivninger av ordet ravn i norrøne skaldedikt).
I vers 3 og 4 etableres samtalen mellom ravnen og valkyrjen.
I vers 5 og 6 skildres Haralds oppvekst og personlighet.
I vers 7- 12/13 skildres slaget i Hafrsfjord, og dette er vel den meste kjente delen av Haraldskvadet.
I vers 13 og 14 fortelles det at Harald skiller seg fra alle sine koner for å gifte seg med danske Ragnhild.
I vers 15-23 fortelles det om livet ved Haralds hird, hvordan han er mot krigerne sine, skalder og berserker og om underholdning og moro på kongsgården.

Da ønskes du lykke til. Her er Haraldskvadet i komplett versjon på norsk, og norrønt. Parentesene viser hvem som har ordet, skalden, ravnen eller valkyrjen. Understrekede ord med rød stjerne kan du peke på, så popper det opp en ordforklaring. (Se under for oversikt over oversettere og kilder.)

Haraldskvadet

1 (skalden:)
Hør ​ringbærere,Ringbærere er folk med en viss status, som eksempelvis kongens hird (stab) som kan ha vært publikum da dette først ble framført. I noen oversettelser står det også sverdbærere.
mens jeg om den overvettesmeget/svært
rike Harald taler,
om oddenes idretter.kamp/slag
Om ham kan jeg fortelle
de ord jeg hørte av en
møy, den hvite, lyshårede,valkyrjen
som talte med ravnen.

2
Klokelig mente valkyrjen:
Ektemenn i fred og ro
tektes ikke den fremsynte
som kunne fuglemålet.kjenning/heiti for valkyrjen
Den strupehvite
og skarpsynte, Hymes
skalleriver,kjenning/heiti for ravnen som satt på
fjellknaus ved eng, ropte så:

3 (valkyrjen:)
Hva er det med dere, ravner!
Hvor kommer dere fra
med blodige nebb ved daggry?
Kjøtt henger i klørne,
liklukten står ut av munnen.
Nær tenker jeg,
dere holdt dere i natt,
der dere visste lik ligger.

4 (skalden, deretter ravnen:)
Brisket seg med hodefjæren,
og tørket av nebbet
ørnens vordende fosterbror,kjenning/heiti for ravnen
og tenkte på svarene:
Vi fulgte Harald,
Halvdans sønn,
den unge edlingen,Edel, høysinnet og høyt begavet mann, altså kjenning/heiti for Harald Hårfagre
fra vi kom ut av egg.

5 (ravnen:)
Jeg trodde du kjente
kongen, som bor på Kvinnum,Stedsnavn som vi ikke er helt sikre på hvor er. Noen mener det er en feilskriving/feiltyding av Kormt, som er Karmøy, andre mener det må være et sted i Sunnhordland.
nordmennenes drott!konge/hersker.
Dypt fører han kjølene,
rødmende render
og røde skjold,
tjærede årer
og sjødrevslitte tjeld.telt til å reise om bord i båt.

6
UteSkriv inn tekst som skal vises ved mouseover vil han drikke jul,
om han ene skal råde,
den modige kongen,
og fremme Frøys lek.kjenning/heiti for kamp/slag.
Ung leies han varmen
og inne sitte,
i lune stuer
med varme votter.

7
Hørte du i Hafrsfjord
hvor hårdt de kjempet,
storættet konge
og Kjøtve den rike.En av Haralds motstandere under slaget i Hafrsfjord.
KnarrerBåttype, litt bredere med dypere og kortere skrog enn langskipene. Brukt som lasteskip. kom østfra,
lystne på kappleik,Kamp/slag
med gapende kjefter
og krotUtskjæringene, eksempelvis dragehoder, fremme på vikingskipene. på stavnen.

8
Stuvet med stormenn
og hvite skjold,
med vestrøneVesterlandske fra England eller Frankrike spyd
og velskeFranske sverd.
BerserkerVille krigere kledd i skinnfeller fra bjørn, ofte tilknyttet kongens følge. remjet
på bragder tenkte,
ulvhednerViking krigere kledd i ulveskinn ulte
og jernvåpen skalv.

9
Fristet de den fremfusne,En som er pågående, modig og ivrig, kjenning/heiti for Harald Hårfagre.
flukten han lærte dem,
østmennsHan som hersker over de som bor på østlandet, kjenning/heiti for Harald Hårfagre. allhersker
som bor på Utstein.
Skipene han snudde
da strid var i vente,
hørtes skjolde-hamring
før HaklangEn av Harald Hårfagres motstandere under slaget i Hafrsfjord. falt.

10
Lei av å verge
landet forLuvaHaralds tilnavn før han ble Hårfagre.
den halsdigre kongenTrolig tilnavn til Kjøtve den rike
tok holmen til skjold;
segnet under setene
de som var såret
stakk hodet i bunnen
og baken til værs.

11
På baken lot de blinke
det blanke skjoldtak
de sindige svenner,Beskrivelse av taperne av slaget.
når stenene rammet.
Hjem ilte østmenn
i hast over Jæren,
tilbake fra Hafrsfjord
tørste på mjød.

12
De drepte lå på sanden der,
ofret til den enøydeKjenning for guden Odin (Frigg er Odins kone).
som Frigg omfavner;
vi gledet oss over slike gjerninger.

13
Annet skal RagnhildsDen danske kvinnen Harald skal ha giftet seg med etter slaget.
hovmodige trellejenter få
snakke om i drikkelagene sine
enn at de har sett Harald
sultefôre ulver,
ikke gitt dem blod,
mens deres egne menn
skal ha foret dem.

14
Han vraket holmrygerDe som bodde på øyene fra Karmøy og sørover i Boknafjorden og innover mot Ryfylke.
og hordemøyer,Kvinner fra Hordaland.
alle fra Hedmark
og av håløygætt;De fra Hålogaland, området som i dag heter Nordland og Troms.
Den ættstore konge
tok kone fra Danmark.

15 (valkyrjen:)
Hvor gavmild er den
prektige skremselsdriveren,kjenning/heiti for Harald Hårfagre
mot dem som verger landet,
idrettsmennenekrigerne hans?

16 (ravnen:)
Mye er de hedret,
strålende kjemper,
de som i Haralds tun,
har kastet terninger;
De får store gaver,
fagre sverd,
huniskeVåpen fra det sentraleuropeiske kontinentet. våpen
og østerlandske treller.

17
Da er de kåteYr og opphisset, men i denne sammenheng ikke seksuelt opphisset.
som håper på våpengny,Larm og bråk fra våpnene
springer ivrige opp
til årer og bøye,
hamlebandEn del av årefestet på en robåt. bryte,
tollegangerDen øverste planken på båten der årene festes. brekke,
sterk synes jeg de driver sjøen
etter kongens råd og vilje.

18 (valkyrjen:)
Om skalders tarvbehov, krav eller interesse vil jeg spørre deg,
alt tykkes du å vite om
skalders ferd,
du vet å gjøre fullgodt
om dem som holder seg til Harald.

19 (ravnen:)
På hærklærne deres
og på gullringene ser du
at de kjenner kongen,
kappene gjør de røde,
skjold med fagre render,
sverdene sølvvevde,
stridsskjortene ringvevde,
forgylte sverdfester,
utskårne hjelmer,
rundt hendene ringer
som Harald ga dem.

20 (valkyrjen:)
Om berserkersVille krigere kledd i skinnfeller fra bjørn, ofte tilknyttet kongens følge. utstyr
vil jeg spørre deg,
liksjøsmaker!ravn Hvordan er hærfangetbelønning/gevinst
for dem som trenger seg frem i flokken,
og vil være djerve i striden?

21 (ravnen:)
UlvhednerVikingkrigere kledd i ulveskinn kalles
de som i kampen
går med blodsølte skjoldrenner,
sårfarger spydene røde
på dem som til draps kommer,
som der braker sammen.
Jeg tror kongen
helt satte sin lit til
de djerve pålitelige mennene,
de som hogger i skjold.

22 (valkyrjen:)
Om spillemenn og gjøglere
har jeg lite spurt deg:
hva for morsomheter bys
fra Andadsgjøgler/narr følge
i Haralds hus?

23 (ravnen:)
Andad elsker
å drive gjønÅ erte og leke med
med den øreløse hunden
og fleiper,
så kongen må le.
De andre bærer dessuten
ild i brennende spon,
flammende luer
stukket under beltet,
karene drar hælslep.Her er vi usikre på den eksakte betydningen, men gutta gjør noe festlig med hælene. Hopper opp og slår dem sammen eller i bakken?

Haraldskvæði

1
Hlýði hringberendr,
meðan frá Haraldi
segik odda íþróttir
enum afarauðga;
frá mǫ́lum munk segja,
þeims ek mey heyrða,
hvíta, haddbjarta,
es við hrafn dœmði.

2
Vitr þóttisk valkyrja,
verar né óru
þekkir svá enni fránleitu,
es foglsrǫdd kunni;
kvaddi en glæhvarma
ok en kverkhvíta
Hymis hausrofa,
es sat á horni vinbjarga.

3
Hvat es yðr hrafnar?
Hvaðan eruð ér komnir
með dreyrgu nefi
at degi ǫndverðum?
hold loðir yðr í klóm,
hræs þefr gengr ór munni,
nær hykk í nǫ́tt bjogguð
því’s vissuð nái liggja.

4
Hreyfðisk enn hǫsfjaðri
ok of hyrnu þerði,
arnar eiðbróðir,
ok at andsvǫrum hugði:
Haraldi vér fylgðum
syni Halfdanar,
ungum ynglingi,
síðan ór eggi kómum.

5
Kunna hugðak þik konung,
þanns á Kvinnum býr,
dróttin Norðmanna,
djúpum ræðr kjólum,
roðnum rǫngum
ok rauðum skjǫldum,
tjǫrguðum ǫ́rum
ok tjǫldum drifnum.

6
Úti vill jól drekka,
ef skal einn ráða,
fylkir enn framlyndi,
ok Freys leik heyja;
ungr leiddisk eldvelli
ok inni at sitja,
varma dyngju
eða vǫttu dúns fulla.

7
Heyrði í Hafrsfirði,
hvé hizug barðisk
konungr enn kynstóri
við Kjǫtva enn auðlagða;
knerrir kómu austan,
kapps of lystir,
með gínǫndum hǫfðum
ok grǫfnum tinglum.

8
Hlaðnir óru hǫlða
ok hvítra skjalda,
vigra vestrœnna
ok valskra sverða;
grenjuðu berserkir,
guðr vas þeim á sinnum,
emjuðu ulfheðnar
ok ísǫrn dúðu.

9
Freistuðu ens framráða,
es þeim flœja kendi,
allvalds austmanna,
es býr at Útsteini;
stóðum Nǫkkva brá,
es vas styrjar væni,
hlǫmmun vas á hlífum,
áðr Haklangr felli.

10
Leiddisk þá fyr Lúfu
landi at halda
hilmi enum halsdigra,
holm lézk at skildi;
slógusk und sessþiljur,
es sárir óru,
létu upp stjǫlu stúpa,
stungu í kjǫl hǫfðum.

11
Á baki létu blíkja,
barðir óru grjóti,
Sváfnis salnæfrar
seggir hyggjandi;
œstusk austkylfur
ok of Jaðar hljópu
heim ór Hafrsfirði
ok hugðu á mjǫðdrykkju.

12
Valr lá þar á sandi
vitinn enum eineygja
Friggjar faðmbyggvi;
fǫgnuðum dǫ́ð slíkri.

13
Annat skulu þær eiga
ambáttir Ragnhildar
dísir dramblátar
at drykkjumǫ́lum,
an ér séð hergaupur,
es Haraldr hafi
sveltar valdreyra
en verar þeira bræði.

14
Hafnaði Holmrygjum
ok Hǫrða meyjum,
hverri enni heinversku
ok Hǫlga ættar,
konungr enn kynstóri,
es tók konu ena dǫnsku.

15
Hversu es fégjafall,
þeim es fold verja,
ítra ógnflýtir
við íþróttarmenn sína?

16
Mjǫk eru reifðir
rógbirtingar,
þeirs í Haralds túni
húnum verpa;
féi eru þeir gœddir
ok fǫgrum mækum,
malmi húnlenzkum
ok mani austrœnu.

17
Þá eru þeir reifir,
es vitu rómu væni,
ǫrvir upp at hlaupa
ok árar at sveigja,
hǫmlur at slíta
en hái at brjóta;
ríkula hykk þá vǫrru
þeysa at vísa ráði.

18
At skalda reiðu vilk spyrja,
alls þykkisk skil vita;
greppa ferðir,
þú munt gǫrla kunna,
þeira ‘s með Haraldi hafask.

19
Á gerðum sér þeira
ok á gollbaugum
at eru í kunnleikum við konung,
feldum ráða rauðum
ok vel fagrrenduðum,
sverðum silfrvǫfðum,
serkjum hringofnum,
gyltum andfetlum
ok grǫfnum hjǫlmum,
hringum handbærum,
es þeim Haraldr valði.

20
At berserkja reiðu vilk spyrja,
bergir hræsævar,
hversu es fengit
þeims í folk vaða
vígdjǫrfum verum?

21
Ulfheðnar heita,
þeirs í orrostum
blóðgar randir bera;
vigrar rjóða,
es til vígs koma;
þeim’s þar sýst saman;
áræðismǫnnum einum
hykk þar undir felisk
skyli sá enn skilvísi,
þeim’s í skjǫld hǫggva.

22
At leikurum ok trúðum
hefk þik lítt fregit,
hverr es ǫrgáti
þeira Andaðar
at húsum Haralds?

23
At hundi elskar Andaðr
ok heimsku drýgir
eyrnalausum
ok jǫfur hlœgir;
hinir eru ok aðrir,
es of eld skulu
brinnanda spǫ́n bera;
logǫndum húfum
hafask und linda drepit
hældræpir halir.

 

Oversettelser:

1–6 fra Fagerskinna, Sagabok 2008, oversatt av Edvard Eikill
7–11 fra Heimskringla, Gydendal 2012, oversatt av Kjell Arild Pollestad
12 fra Skaldskaparmål, oversatt av Roderick T.D. Dale
13–14 fra Flatøybok, Sagabok, 2016, oversatt av Edvard Eikill
15–23 fra Fagerskinna, Sagabok. 2008. oversatt av Edvard Eikill