Sto slaget virkelig i 872?

Verken arkeologiske funn eller skriftlige kilder kan gi oss sikre bevis på at slaget i Hafrsfjord sto akkurat i år 872. Når vi feirer den norske rikssamlingen med utgangspunkt i dette årstallet, følger vi opp en tradisjon som startet i 1872. Da ble 1000-årsmarkeringen feiret, blant annet ved at kronprins Oscar avduket Haraldsstøtten i Haugesund.

Prospektkort fra avdukingen av Haraldsstøtten ved tusenårsfesten i 1872

Prospektkort fra avdukingen av Haraldsstøtten ved tusenårsfesten i Haugesund i 1872. Haraldshaugen og Haraldsstøtta er Norges riksmonument, reist på stedet der man antok at Harald Hårfagre lå begravet.

Ulike tidfestinger av slaget i Hafrsfjord

Den rådende historiske teorien på 1800-tallet, fremmet av blant andre Peter Andreas Munch og Gustav Storm, var at slaget sto i 872. Dette ble blant annet begrunnet i sagalitteraturens kronologi og irske annalers omtale av Olav Gudrødsson som i 871 skal ha dratt fra Irland til Lochlann, muligens Rogaland, for å hjelpe sin far i en krig. Det har vært spekulert i om han deltok og falt i slaget i Hafrsfjord.

Både før og etter 1872 har det vært diskusjon om tidfestingen av slaget. På begynnelsen av 1800-tallet argumenterte Gerhard Schøning for at slaget sto i 885. I 1921 tok Halvdan Koht til orde for at slaget måtte ha stått omkring år 900. Han baserte sitt resonnement på en generasjonstelling fra Harald Hardråde og bakover til Harald Hårfagre. Den tilsa at Harald Hårfagre måtte være født omkring år 865, og selv for en sagahelt som Hårfagre er det drøyt tidlig å vinne et vikingslag når man er syv år gammel.

Kong Olav V signerer bauta på Ytraberget ved Hafrsfjord

Olav V signerer bautasteinen på Ytraberget ved Hafrsfjord ved 1100-årsjubileet i 1972. Kongen besøkte også besøkte Olavskirken på Avaldsnes og holdt tale ved Haraldshaugen i Haugesund. (Foto: Knut S. Vindfallet)

Arkeologiske spor etter slaget i Hafrsfjord

Men 872 har blitt stående som et mulig årstall for slaget i Hafrsfjord. Et av bidragene til dette er et herlig eksempel på hvordan kombinasjonen av gamle skriftlige kilder og nye arkeologiske undersøkelser stadig avdekker mer og mer av fortidens hemmeligheter for oss:

Det er ikke funnet sikre spor etter slaget i eller rundt Hafrsfjord, men utrolig nok finnes det muligens spor etter slagets konsekvenser på Island! I følge den islandske Landnåmabok, nedskrevet mellom 1100 og 1300, ble Island i 874 befolket av norske stormenn som ville slippe unna Harald Hårfagres harde styre.

Island er som kjent en vulkansk øy, og ved hjelp av moderne teknologi og studier av innlandsisen på Grønland kan arkeologene slå fast at det var et stort vulkanutbrudd på Island i 871 eller 872. Utbruddet førte til at hele øya ble dekket av et askelag. Dette askelaget er synlig i jordsmonnet i dag. Arkeologiske undersøkelser på Island bekrefter fortellingen fra Landnåmabok. De aller fleste sporene etter de første bosettingene ligger like over askelaget fra det store vulkanutbruddet.

Det er også verdt å nevne at den geopolitiske situasjonen i Nordvest-Europa på dette tidspunktet var svært gunstig for en norsk konge med rikssamlings-ambisjoner. Daner og engelskmenn, som ellers kunne tenkes å ville hindre Hårfagre i å lykkes, var opptatt med å slåss med hverandre.

I framtiden dukker det kanskje opp flere puslespillbrikker i det store bildet om vår fortid. Det kan være arkeologiske funn eller oppdagelsen av en hittil ukjent skriftlig kilde som gir oss en sikrere datering av denne viktige hendelsen i historien om Norge.

Kilder:

Hafrsfjord og den norske rikssamlingen, Grøsfjeld m. fl. Sagabok 2019
https://snl.no/Islands_historie
https://snl.no/Landn%C3%A1mab%C3%B3k
https://no.wikipedia.org/wiki/Olav_Kvite

Arrangørene: