Rikssamlingsjubileets logo

Slik har de sett det for seg: Kunstnerne og slaget i Hafrsfjord

På midten av 1800-tallet var nasjonalromantikken en viktig retning innen kunsten, og motiver fra norsk historie ble høyt verdsatt. Helt siden da har kunstnere forsøkt å se for seg det dramatiske sjøslaget i Hafrsfjord.

Illustrasjon av Slaget i Hafrsfjord av Jens Flesjå

Slik har den nålevende Stavangerkunstneren Jens Flesjå forestilt seg at det kan ha sett ut idet slaget startet for cirka 1150 år siden. Illustrasjonen er malt på oppdrag for Sagabok til deres bok om slaget.

Det kanskje aller mest interessante ved maleriene og bildene vi har med Hafrsfjordslaget som motiv, er å se forskjellen på hvordan skipene ble fremstilt før og etter Gokstad- og Osebergfunnene. Gokstad ble utgravd i 1880 og Oseberg i 1904. Før disse utgravingene hadde kunstnerne bare sagaenes beskrivelser å ta utgangspunkt i. Disse beskrivelsene, sammenblandet med hvordan et skip så ut på slutten av 1800-tallet, gir et besynderlig utseende på “vikingskipene”  i disse kunstnernes malerier. Arkeologer og andre med kunnskap om utseende på klær og gjenstander fra vikingtid, vrir seg nok også av andre ting i disse bildene. Det fantes riktignok noen visuelle kilder som kunne gitt informasjon om vikingskipenes utseende, men det ser ikke ut til at kunstnerne har hatt kjennskap til eksempelvis Bayeuxteppet.

Ole Peter Hansen Balling

Ole Peter Hansen Balling (1823-1926) fra Christiania levde og virket mesteparten av sitt liv i Danmark, Tyskland, Frankrike og USA, og er følgelig mer representert på gallerier utenlands enn her i Norge. Han var først og fremst kjent som portrettmaler, men i 1988 kjøpte nasjonalgalleriet hans verk Slaget i Hafrsfjord, som du kan se nedenfor. Det er malt i USA i 1870. Maleriet inspirerte for øvrig den nasjonalromantiske komponisten Johan Svendsen til å skrive ouverturen Sigurd Slembe.

Maleri av dramatisk scene der Hårfagre klatrer i masten

Legg merke til Harald Hårfagre med spydet hevet  like under den buede stavnen på skipet i forgrunnen. Han har vel på seg noe som kan minne om en kongekrone? Maleriet er i olje på lerret og nærmest malt i svart-hvitt. Zoom inn! Her er mange dramatiske detaljer å fryde seg over.

Knud Bergslien

Knud Bergslien (1827 – 1908) har malt en rekke bilder med motiver fra vikingtid, og hans mest kjente maleri er nok bildet kalt Birkebeinerne, de to skiløperne som frakter den pur unge Håkon Håkonsson til Trondheim. Bildet hans av slaget i Hafrsfjord er også preget av manglende innblikk i hvordan et vikingskip så ut. Bergsliens skip har tverhekk og roret på midten. men at Harald Hårfagre er feiende flott der han står ved roret, med kongekrone med fjær på hodet, er det jo ingen tvil om. Bildet ble laget til en serie skoleplansjer, første gang utgitt i 1878.

Knud Bergsliens bilde av slaget i Hafrsfjord
Dyrehode på vikingskip

Før de arkeologiske funnene av Oseberg og Gokstad var sagaenes beskrivelser det eneste kunstnerne hadde å forholde seg til. Joda, skipene hadde gylne, utskårne dyrehoder med gapende kjefter på høye stavner, men …?

Andreas Bloch

Bildet nedenfor er i Norsk folkemuseums eie, og er malt av Andreas Bloch (1860 – 1917) Det er fotografert av Anders Beer Wilse (1865 – 1949). Det kan være malt til samme plansjeserie som Knud Bergsliens bilde over (Asbjørn Knutsens Norgeshistorie). Det er noe fremmed med dragehodene på skipene her, som om Bloch ikke har kjent til norrøn stil og treskjæringstradisjon. Hadde han besøkt en stavkirke, hadde han kanskje kommet på sporet av noe annet?

Dramatisk maleri av slaget i Hafrsfjord av kunstneren Andreas Blochn

Erik Werenskiold

I 1899 ble Snorres kongesagaer, også kjent som Heimskringla, utgitt av J.M. Stenersens forlag i en rikt illustrert praktutgave. Mange norske kunstnere bidro, og en av de mest kjente illustrasjonene er Erik Werenskiolds tegning med tittelen “Harald og hans motstandere møtes i Hafsfjord,”

Bilde av slaget i Hafrsfjord av Erik Werenskiold

Sverre Næsheim

Sverre Samuelsen Næsheim (1900-1976) er fra Stavanger og var kunstner samtidig som han jobbet på El-verket i byen. Fresken han har malt av slaget i Hafrsfjord var et utsmykningsoppdrag for militærforlegningen KNM Harald Hårfagre i 1958. Formspråket kan karakteriseres som gammelmesterlig, og endelig ser vi vikingskipene og vikingene gjengitt slik vi kjenner dem.

Sverre Nesheims maleri, slaget i Hafrsfjord

Anders Kvåle Rue

I vår samtid har få kunstnere viet så mye av sitt kunstnerskap til vikingtid som Anders Kvåle Rue (1965 -) Han er utdannet ved Statens håndverk og kunstindustriskole og holder også foredrag og skriver artikler om våre norrøne kulturarv. På oppdrag fra Sagabok har han laget et stort antall bilder, blant annet det under, til boka Slaget i Hafrsfjord av Torgrim Titlestad. Mange av vikingtidsbildene til Rue er å få kjøpt som trykk.

 

Anders Kvåle Rues bilde av slaget i Hafrsfjord