Rikssamlingsprosessen 

Noen av oss har lært på skolen at Harald Hårfagre samlet Norge til ett rike under slaget i Hafrsfjord. Det er en lærdom som trenger nyansering.

Flyfoto av Kongsgården ved Avaldsnes

Karmsundet, starten på Nordvegen, med kongsgårdområdet og Olavskirken på Avaldsnes i forgrunnen.

Hårfagre samlet nok først og fremst Norvegr til ett rike. Denne benevnelsen dukker opp i engelske kilder rundt 890, og betydningen har vært diskutert. På gammelnorsk betyr nor et trangt farvann eller smalt sund. Derfor har noen teoretikere tatt til orde for at navnet Norvegr kan bety «veien langs de trange fjordene og sundene». Den rådende oppfatning er imidlertid at navnet henspiller på himmelretningen nord, og betyr «veien mot nord». Begge betydningene passer imidlertid godt som beskrivelse av kysten vår fra Sør-Vestlandet og nordover, og når vi snakker om vei her, så mener vi selvsagt skipsleia. Sjøen var veien.

​Når vi sier at Harald Hårfagre samlet dette området til ett rike, betyr det at han nedkjempet lokale høvdinger og småkonger og overtok makten i områdene deres, eller inngikk allianser med dem på mer fredelig vis mot at de anerkjente ham som overkonge.

Etter slaget i Hafrsfjord befestet og styrket Harald Hårfagre makten sin. Avaldsnes hadde allerede vært et maktsentrum i flere hundreår, og det er grunn til å tro at også Harald Hårfagre hadde sitt hovedsete der. All skipstrafikk langs den viktige handelsruta mot nord måtte gjennom det smale sundet mellom Karmøy og Haugesund. Farvannet på utsiden var urent og farlig, med øyer, holmer, skjær og uberegnelige værforhold. Den som kontrollerte Karmsundet, hadde makten over Norvegr og kunne høste inntektene fra det som kanskje kan kalles landets første bomstasjon? Harald Hårfagre sikret seg kontrollen der.

Kunsterisk illustrasjon av Harald Hårfagres kongsgård

Slik kan Harald Hårfagres kongsgård ved Avaldsnes ha sett ut. Illustrasjon: Steinar Iversen

Utbredelsen av Hårfagres rike

Vi vet ikke hvor langt nordover og østover Hårfagres rike strakte seg på slutten av 800-tallet. Fra Trøndelag og nordover hadde de mektige Ladejarlene stor innflytelse gjennom hele vikingtiden, men det kan tenkes at Harald Hårfagre hadde en allianseavtale med Ladejarlen som sikret ham makt og innflytelse også i denne landsdelen. Østover hadde danskekongen muligens mer han skulle sagt enn hva Harald Hårfagre hadde.

Men i løpet av vikingtiden vokste Hårfagres Norvegr og ble nokså samsvarende med det landområdet vi i dag kjenner som Norge, og Harald Hårfagres etterkommere spilte viktige roller i denne prosessen. Den mektige Ladeslekta i Trøndelag mistet sin posisjon da mannslinja i slekten rett og slett døde ut, og etter at danskene hadde regjert i Norge i en kort periode fra 1028 – 1035, overtok Magnus Olavsson (den gode) tronen. Han var sønn av Olav Haraldsen, den hellige, som igjen angivelig var Harald Hårfagres oldebarn.

Det var dårlig med DNA-teknologi i vikingtiden, så hvem som helst kunne i prinsippet påstå å ha kongeblod i årene. Arverekkefølge og arverett var også en nokså komplisert sak på 900-tallet. Vikingkongene skaffet seg lojalitet rundt omkring i landet ved å få barn med et utall kvinner fra de fleste landsdeler. Ifølge sagaene hadde Harald Hårfagre 16 sønner. Det var sikkert en fordel mens han selv var i live, men det ble fullt kaos etterpå. Det var først sønnen Eirik som tok makten, men han måtte drepe såpass mange av brødrene sine for å beholde den, at han fikk tilnavnet Blodøks. Slike tilstander preget rikssamlingsperioden, og det var først utover på 1000-tallet at vi kan si at rikssamlingen ble noenlunde stabil.

Les mer på:

https://www.norgeshistorie.no/vikingtid/0811-samlingen-av-norge.html
https://snl.no/Harald_H%C3%A5rfagre
https://forskning.no/partner-historie-sprak/sar-tvil-om-norges-opphav/435964
Noregr-tyder-nok-vegen-mot-nord-likevel.-Eldar-Heide.pdf (avaldsnes.info)
Grøsfjeld, Titlestad, Smedshaug, Hafrsfjord og den norske rikssamlingen, https://sagabok.no/ 2019.

Arrangørene: