Rikssamlingsjubileets logo
Historien:

Visste du dette om Osebergskipet?

Osebergskipet er utvilsomt noe av det mest praktfulle vi har av historiske kulturskatter i Norge. Sammen med alle de andre gjenstandene som ble funnet under utgravingen i 1904, forteller det helt andre historier om våre forfedre enn det inntrykket historiske kilder har gitt oss. Disse ville vikingkrigerne, som ifølge engelske krøniker herjet på ufattelig barbarisk vis i kirker, klostre og landsbyer, var også kunstnere, håndverkere og ingeniører i verdensklasse. Men fremdeles skjuler Oseberg hemmeligheter …

Osebergskipet

Osebergskipet slik det har stått utstilt på Vikingskipshuset på Bygdøy i Oslo. Huset er nå stengt for ombygging og gjenåpner i 2025/26. Foto: Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo.

Det har vært foreslått at Osebergskipet var et praktskip bygget spesielt for begravelsen av de to kvinnene som ble funnet i graven. Moderne arkeologiske metoder som eksempelvis årringsdatering, har imidlertid vist at det ble bygget i 820. Begravelsen fant sted på sensommeren i 834, så skipet har vært i bruk i 14 år før det ble farkost til det hinsidige for en svært velstående 80 år gammel kvinne i Vestfold, og kanskje hennes 50 år gamle tjenerinne eller datter? Det har vært spekulert i om kvinnen kan være dronning Åsa, kjent fra sagaene som Harald Hårfagres farmor.

Banner med teksten kjøp billetter her

Men det er noe i fortellingen om Osebergskipet som får mitt vestnorske hjerte til å slå fortere. Da arkeologene Frans-Arne Stylegar og Niels Bonde la tømmer fra Osebergskipet under lupen, dukket det opp et mysterium: Skipet var ikke bygget av trær fra de østnorske skoger, som Gokstad- og Tuneskipet. Osebergskipet var ikke et kortreist skip! Hvor kom det fra?

Fra utgravingen av Osebergskipet i 1904.

Oseberghaugen ved Tønsberg ble gravd ut i Vestfold i 1904. Foto: Adolf Johansen / Buskerud fotoarkiv

De eldste skipsgravene

Stylegar og Bondes undersøkelse inkluderte også treverk fra Skandinavias to eldste skipsgraver: Storhaug og Grønhaug på Karmøy i Rogaland. Det er både tragisk og utrolig at disse skipsgravene aldri fikk samme status og oppmerksomhet som Gokstad-, Oseberg- og Tunegravene på Østlandet, men omstendighetene rundt utgravingene på Karmøy i 1887 og 1902 var ikke optimale, og store deler av innholdet i gravene er gått tapt.

Likevel sitter vi i dag på nok materiale til å foreta årringsdateringer av det som engang var et mer enn 20 meter langt skip i Storhaug og et 15 meter langt skip i Grønhaug. Karmøyskipene er eldre enn Osebergskipet. Storhaugbegravelsen fant sted våren 779 og Grønhaug trolig i tidsrommet 790-795.

Stavnen på Osebergskipet

Den ikoniske og verdensberømte spiralen på stavnen på Osebergskipet

Løsningen på mysteriet?

Mysteriet om Osebergskipets byggested løste seg da restene av Karmøyskipene ble analysert. De tre skipene var bygget av trær fra det samme område, et sted på Sør-Vestlandet, muligens mellom Sunnhordland og Ryfylke. Det er funnet rester etter skipsbygging fra vikingtid på flere steder her: Var det på Gard i Haugesund, på Gangstø i Vindafjord, på Håland i Tysvær, eller på Nesheim i Ryfylke? Eller fikk den verdensberømte, ikoniske spiralen øverst på stavnen sin utforming på Hebnes eller Marvik i Suldal? Kanskje vil fremtidig arkeologisk teknologi gi oss enda mer nøyaktige svar om vikingskipenes byggesteder. Hvis Osebergskipet selv kunne fortelle, hadde det i hvert fall snakket med skarre-r og muligens bløte konsonanter.