Slik hørtes det ut:

Vikingspråket

Vikingene snakket et språk som kalles norrønt og som minner litt om Islandsk. Her kan du høre lyden av noen av versene fra Haraldskvadet, innlest slik vi tror det norrøne språket hørtes ut i vikingtid.

Dette er bare vers 7–11 av kvadet som kanskje var på hele 23 vers. Hele kvadet kan du lese her. Nedenfor kan du lese teksten både på norrønt og norsk. Det er vanskelig for oss i dag å oppdage rytmen og rimene i den norrøne teksten. Kvadet følger stort sett en gammel verseform som heter Målahått. Her er det bokstavrim som gjelder. Ikke enderim.

Haraldskvadet

7
Hørte du i Hafrsfjord
hvor hårdt de kjempet,
storættet konge
og Kjøtve den rike.En av Haralds motstandere under slaget i Hafrsfjord.
KnarrerBåttype, litt bredere med dypere og kortere skrog enn langskipene. Brukt som lasteskip. kom østfra,
lystne på kappleik,Kamp/slag
med gapende kjefter
og krotUtskjæringene, eksempelvis dragehoder, fremme på vikingskipene. på stavnen.

8
Stuvet med stormenn
og hvite skjold,
med vestrøneVesterlandske fra England eller Frankrike spyd
og velskeFranske sverd.
BerserkerVille krigere kledd i skinnfeller fra bjørn, ofte tilknyttet kongens følge. remjet
på bragder tenkte,
ulvhednerViking krigere kledd i ulveskinn ulte
og jernvåpen skalv.

9
Fristet de den fremfusne,En som er pågående, modig og ivrig, kjenning/heiti for Harald Hårfagre.
flukten han lærte dem,
østmennsHan som hersker over de som bor på østlandet, kjenning/heiti for Harald Hårfagre. allhersker
som bor på Utstein.
Skipene han snudde
da strid var i vente,
hørtes skjolde-hamring
før HaklangEn av Harald Hårfagres motstandere under slaget i Hafrsfjord. falt.

10
Lei av å verge
landet forLuvaHaralds tilnavn før han ble Hårfagre.
den halsdigre kongenTrolig tilnavn til Kjøtve den rike
tok holmen til skjold;
segnet under setene
de som var såret
stakk hodet i bunnen
og baken til værs.

11
På baken lot de blinke
det blanke skjoldtak
de sindige svenner,Beskrivelse av taperne av slaget.
når stenene rammet.
Hjem ilte østmenn
i hast over Jæren,
tilbake fra Hafrsfjord
tørste på mjød.

 

Haraldskvæði

7
Heyrði í Hafrsfirði,
hvé hizug barðisk
konungr enn kynstóri
við Kjǫtva enn auðlagða;
knerrir kómu austan,
kapps of lystir,
með gínǫndum hǫfðum
ok grǫfnum tinglum.

8
Hlaðnir óru hǫlða
ok hvítra skjalda,
vigra vestrœnna
ok valskra sverða;
grenjuðu berserkir,
guðr vas þeim á sinnum,
emjuðu ulfheðnar
ok ísǫrn dúðu.

9
Freistuðu ens framráða,
es þeim flœja kendi,
allvalds austmanna,
es býr at Útsteini;
stóðum Nǫkkva brá,
es vas styrjar væni,
hlǫmmun vas á hlífum,
áðr Haklangr felli.

10
Leiddisk þá fyr Lúfu
landi at halda
hilmi enum halsdigra,
holm lézk at skildi;
slógusk und sessþiljur,
es sárir óru,
létu upp stjǫlu stúpa,
stungu í kjǫl hǫfðum.

11
Á baki létu blíkja,
barðir óru grjóti,
Sváfnis salnæfrar
seggir hyggjandi;
œstusk austkylfur
ok of Jaðar hljópu
heim ór Hafrsfirði
ok hugðu á mjǫðdrykkju.