Rikssamlingsjubileets logo

Rikssamlings­prosessen

Slaget i Hafrsfjord er blitt stående som selve symbolet på den norske rikssamlingen, og i følge sagaene stod det endelige slaget om kontrollen over Norge i nettopp her, omtrent i år 872. Men hvor stort var egentlig Hårfagres rike? Var det som Norge i dag?

Flyfoto av Kongsgården ved Avaldsnes

Karmsundet, starten på Nordvegen, med kongsgårdområdet og Olavskirken på Avaldsnes i forgrunnen.

Samlet Hårfagre Norge til ett rike?

Helt sikre kan vi kanskje aldri bli, men Hårfagre samlet nok først og fremst Norðvegr til ett rike. Denne benevnelsen dukker opp i engelske kilder rundt 890, og betydningen har vært diskutert.

​På gammelnorsk betyr nor et trangt farvann eller smalt sund. Derfor har noen teoretikere tatt til orde for at navnet Norvegr kan bety «veien langs de trange fjordene og sundene». Den rådende oppfatning er imidlertid at navnet henspiller på himmelretningen nord, og betyr «veien mot nord». Begge betydningene passer imidlertid godt som beskrivelse av kysten vår fra Sør-Vestlandet og nordover, og når vi snakker om vei her, så mener vi selvsagt skipsleia. Sjøen var veien.

​Når vi sier at Harald Hårfagre samlet dette området til ett rike, betyr det at han nedkjempet lokale høvdinger og småkonger og overtok makten i områdene deres, eller inngikk allianser med dem på mer fredelig vis mot at de anerkjente ham som overkonge.

 

Bilde av slaget i Hafrsfjord av Erik Werenskiold

Slaget i Hafrsfjord i Erik Werenskiolds legendariske versjon

Karmsundet – landets første bomstasjon?

Etter slaget i Hafrsfjord befestet og styrket Harald Hårfagre makten sin. Avaldsnes hadde allerede vært et maktsentrum i flere hundreår, og det er grunn til å tro at også Harald Hårfagre hadde en av sine kongsgårder der. All skipstrafikk langs den viktige handelsruta mot nord måtte gjennom det smale sundet mellom Karmøy og Haugesund. Farvannet på utsiden var urent og farlig, med øyer, holmer, skjær og uberegnelige værforhold. Den som kontrollerte Karmsundet, hadde makten over Norðvegr og kunne høste inntektene fra det som kanskje kan kalles landets første bomstasjon? Harald Hårfagre sikret seg trolig kontrollen der, slik han i følge Haraldskvadet også gjorde på Utstein, midt i Boknafjorden.

Kunsterisk illustrasjon av Harald Hårfagres kongsgård

Slik kan Harald Hårfagres kongsgård ved Avaldsnes ha sett ut. Illustrasjon: Steinar Iversen

Utbredelsen av Hårfagres rike

Vi vet ikke hvor langt nordover og østover Hårfagres rike strakte seg på slutten av 800-tallet. Fra Trøndelag og nordover hadde de mektige Ladejarlene stor innflytelse gjennom hele vikingtiden, men det kan tenkes at Harald Hårfagre hadde en allianseavtale med Ladejarlen som sikret ham makt og innflytelse også i denne landsdelen. I vers 14 av Haraldskvadet, vår sikreste kilde til kunnskap om slaget i Hafrsfjord, ramser skalden opp alle konene Hårfagre skiller seg fra når han inngår ekteskap med danske Ragnhild. Dette antyder allianser både i Nord-Norge og Hedmark. Østover i Viken-området hadde danekongen muligens mer han skulle sagt enn hva Harald Hårfagre hadde, men i Haraldskvadets vers 9 kalles jo Hårfagre “allvalds austmanna” – østmenns allhersker, så hvem vet? At Hårfagre i følge samme kvad giftet seg med en dansk kvinne etter slaget i Hafrsfjord, kan kanskje også bety at slaget resulterte i styrkede allianser syd- og østover. Samtidig vet vi at indre uro og andre konflikter gjorde at Daneriket var noe svekket i perioden rundt slaget i Hafrsfjord, og at Hårfagre derfor kan ha utnyttet dette ti sin fordel.

Kaos i arverekkene …

I løpet av vikingtiden vokste Hårfagres Norðvegr og ble nokså samsvarende med det landområdet vi i dag kjenner som Norge, og Harald Hårfagres etterkommere spilte viktige roller i denne prosessen. Den mektige Ladeslekta i Trøndelag mistet sin posisjon da mannslinja i slekten rett og slett døde ut, og etter at danskene hadde regjert i Norge i en kort periode fra 1028 – 1035, overtok Magnus Olavsson (den gode) tronen. Han var sønn av Olav Haraldsen, den hellige, som igjen angivelig var Harald Hårfagres oldebarn.

Det var dårlig med DNA-teknologi i vikingtiden, så hvem som helst kunne i prinsippet påstå å ha kongeblod i årene. Arverekkefølge og arverett var også en nokså komplisert sak på 900-tallet, og i perioder delte brødre kongemakten mellom seg. Vikingkongene skaffet seg lojalitet rundt omkring i landet ved å få barn med et utall kvinner fra de fleste landsdeler. Ifølge sagaene hadde Harald Hårfagre 16 sønner. Det var sikkert en fordel mens han selv var i live, men det ble fullt kaos etterpå. Det var først sønnen Eirik som tok makten, men han måtte drepe såpass mange av brødrene sine for å beholde den at han fikk tilnavnet Blodøks. Slike tilstander preget rikssamlingsperioden, og det var først utover på 1000-tallet at vi kan si at det norske riket var etablert. Men hvem dette riket tilhørte, det var det strid om også i de påfølgende århundrene. Varig rikssamling kan vi kanskje ikke snakke om før etter borgerkrigene på 1250-tallet.

Les mer på:

https://www.norgeshistorie.no/vikingtid/0811-samlingen-av-norge.html
Sigvald Grøsfjeld – Et kritisk blikk på norgeshistorie.no
https://snl.no/Harald_H%C3%A5rfagre
https://forskning.no/partner-historie-sprak/sar-tvil-om-norges-opphav/435964
Noregr-tyder-nok-vegen-mot-nord-likevel.-Eldar-Heide.pdf (avaldsnes.info)
Grøsfjeld, Titlestad, Smedshaug, Hafrsfjord og den norske rikssamlingen, https://sagabok.no/ 2019.
https://www.norgeshistorie.no/hoymiddelalder/0909-borgerkrigene-i-norge.html 

Arrangørene: